Året er 1855. Arbeiderforeningenes leder Marcus Thrane sitter i fengslet, anklaget for å ha oppviglet til revolusjon. Han ble dømt av en partisk kommisjon, på tynt grunnlag, for bevisene tilsa at han var uskyldig.

Nå er saken oppe for Høyesterett. Der er Marcus Thrane hellig overbevist om at han kommer til å vinne frem, for det er tydelig at han er uskyldig, og han har stor tillit til det norske rettsvesenet.

Det Thrane ikke vet, er at sterke krefter jobber for å få ham uskyldig dømt, og dermed legge bånd på ham og arbeiderbevegelsen hans for alltid.

Forestillingen er basert på en sann historie. Den er støttet av Fritt Ord. Den settes opp sammen med Hvem skal male kaffe?, et teaterstykke skrevet av Marcus Thrane på 1870-tallet.

Norges første arbeiderbevegelse

Marcus Thrane startet Norges første arbeiderforening i Drammen i 1848. Det viste seg at han hadde truffet tidsånden, for veksten ble eksplosiv. Arbeiderforeningene spredte seg rundt i landet som ild i tørt gress, og på bare et par år hadde de fått nærmere 30 000 medlemmer. Dette var like mange som hadde stemmerett i norske stortingsvalg på den tiden.

Det ble derfor vanskelig for den norske eliten å gå med på Arbeiderforeningenes hovedkrav: allmenn stemmerett. Det var åpenbart at dette ville endre maktbalansen i Norge dramatisk, noe det norske borgerskapet kjempet med nebb og klør for å unngå.

Til slutt ble hele ledelsen for Arbeiderforeningene arrestert, inkludert Marcus Thrane. Arrestasjonene, og justismordet som fulgte, satte utviklingen av det norske demokratiet kraftig tilbake. Der flere andre land i Europa allerede hadde utvidet stemmeretten, ville det gå 50 år før vi fikk utvidet stemmerett i Norge.