Macbeth | Lokaltheatret

Kvinne i rød kjole som går med lykt i mørket

Forestillingsperiode:

Høsten 2024

Lokasjon:

Sentralen

Det vil ha blod, sier de. Blod vil ha blod i høstens teaterforestilling fra Lokaltheatret. Like etter at krigsherren Macbeth har slått ned et opprør mot kongen, møter han tre mystiske hekser. De gir ham en profeti: "Macbeth, du skal bli Skottlands konge". Macbeth drøfter spådommen med kona, den iskalde og ambisiøse Lady Macbeth. Sammen finner de fort ut at den raskeste måten å få spådommen til å gå i oppfyllelse på er å ta saken i egne hender, myrde kongen og gripe tronen. Med det krysser de en grense de aldri kan komme tilbake fra.

Kom til Hvelvet på Sentralen, og bli med oss inn i den grå natten som dekker hele verden med sin mørke helveteståke, der maktsyke og hevngjerrighet rår. Ingen lever trygt i Shakespeares korteste, raskeste og blodigste teaterstykke.
Så kom, og finn en glede av et slag:
Natten er lang som aldri finner dag.

Produksjonen er støttet av Kulturrådet og Oslo kommune.

De tre heksene, i glødene hvite klær og med lilla hud.

De tre heksene. Foto: Jenny Fridstrøm

Heksene i Macbeth

Skjebnens Søstre, hånd i hånd,
Hele verdenshavets ånd,
Går omkring, i ring, i ring,
Tre har de og tre har vi,
Og tre igjen, så blir det ni.
Hysj, magien vår er klar.

De tre heksene er noe av det mest ikoniske i Shakespeares Macbeth. Med deres kryptiske trylleformler og svarte gryter fulle av kokende heksebrygg er de fortsatt et av de definerende eksemplene på selve konseptet “heks”. Selv om de er relativt lite på scenen, føler man at de har en finger med i spillet gjennom hele historien. Samtidig er det ikke helt tydelig om de er ekte, eller om de bare er et produkt av Macbeth sin fantasi. Men hvis de er det siste, hvorfor ser vennen hans dem også?

Frida Løberg som Første Heks. Foto: Jenny Fridstrøm

Shakespeare skrev Macbeth for å innsmigre seg hos den nye kongen av England, kong James I, som var skotsk og besatt av hekser. Besettelsen var ikke uten grunn, for James var overbevist om at hekser hadde prøvd å sabotere ekteskapet hans med prinsesse Anna av Danmark. Han hadde sendt noen skip for å hente henne, men på hjemreisen ble de drevet ut av kurs av kraftige stormer og endte opp i Norge. Det var på den tiden åpenbart at sånn uflaks måtte være forårsaket av hekser. Da James fikk høre hva som hadde skjedd, gjorde han den eneste romantiske gesten i hele sitt liv og seilte til Norge for å hente prinsesse Anna personlig. James og Anna fikk dermed gleden av å gifte seg i Oslo, nærmere bestemt der Oslo Ladegård ligger i Gamlebyen i dag.

Andre heks ligger på gulvet og stirrer inn i kamera med glødende rød leppestift rundt munnen

Johanna Skaug som Andre Heks. Foto: Jenny Fridstrøm

I 1597 ga James ut boken “Daemonologie”, som beskrev alle mulige former for mørk magi, demoner og, selvfølgelig, hekser. Da han i 1603 arvet den engelske tronen var det derfor åpenbart for Shakespeare hvordan han skulle innynde seg hos sin nye konge: han skrev et skotsk stykke med skumle hekser. Mye av heksenes natur er hentet direkte fra “Daemonologie”, og i en scene snakker de om en hendelse lik den James og Anna opplevde da de skulle gifte seg:

Han skal aldri komme hjem.
Når han tror han kommer frem
Skal en storm ta skipet an
Og dra det til et fremmed land.

Selv om heksene i Macbeth er ganske erketypiske i teksten, er de også det elementet som er mest unikt mellom ulike oppsetninger. De kan være mørkkledde skygger, glødende spøkelser, jordfargede ånder, gamle kjerringer, sexy damer eller rett og slett usynlige. I vår versjon har vi flyttet stykket til et skip på midten av 1800-tallet, og derfor er heksene våre kvinner som har dødd på sjøen.